Nye Veier jobber kunnskapsbasert

Ute i felt registrerer ingeniørgeologene blant annet eksisterende skjæringer. Da ser de etter sprekketetthet, ruhet/form på sprekkeflatene, sprekkemateriale, forvitring, blokkstørrelser, vannsig og andre aktuelle forhold. Dette bildet er tatt ved ei skjæring langs gamle E6 ved Gyllan.


Melhus kommune har fastsatt hvilke traséalternativer Nye Veier skal konsekvensutrede for E6 Gyllan-Kvål. Prosjektet går nå inn i en intensiv fase for å samle kunnskap om planområdet. Med både ny og foreliggende kunnskap skal Nye Veier optimalisere veilinjen og utrede konsekvensene av veiutbyggingen. Med utgangspunkt i denne kunnskapen, vil Nye Veier komme med en anbefaling til Melhus kommune om hvilket gjennomgående traséalternativ det bør utarbeides reguleringsplan for. Konsekvensutredningen (KU) vil bli sendt på høring, slik at alle har mulighet til å komme med formelle innspill. Deretter sendes saken til politisk behandling i Melhus kommune.

Hvorfor KU?
Konsekvensutredningen (KU) skal avdekke hvordan de ulike alternativene påvirker miljø, samfunn og naturressurser. Man deler inn i såkalte prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Dette er en del av metodikken som står beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712 konsekvensanalyser (2021). Dette er standardmetodikk i veiutbyggingsprosjekt, og brukes også av Nye Veier. For å skaffe den nødvendige kunnskapen gjøres det beregninger, analyser og faglige vurderinger, i tillegg til arbeid ute i felt.

Her kommer en oversikt over noen tema som inngår i KU:

Grunnforhold
En god oversikt over grunnforhold er nødvendig for å kunne bestemme endelig plassering og utforming av veien. Nye Veier har vært særlig opptatt av områder med dårlige grunnforhold og rasfare. Nødvendig erosjonssikring og stabiliserende tiltak innarbeides i planen, slik at veien og omgivelsene er trygge, både i byggefasen og når veien er ferdig.

Det ble gjennomført grunnundersøkelser på store deler av strekningen første halvår av 2021. Prøver som ble tatt opp av boreriggene har nå blitt analysert i laboratoriet. Dette gir grunnlag for å beregne hva vi må gjøre for å oppnå stabile og trygge løsninger. Det gjenstår noen supplerende grunnboringer på østsiden av Gaula for strekningen Losen-Kvål, i tillegg til noen mindre områder på Gaulas østside mellom Hovin og Røskaft. Disse gjennomføres denne høsten. 

Naturverdier
Mange av naturverdiene i området er allerede kartlagt i andre sammenhenger, men myndighetskrav tilsier at det gjennomføres en enda mer systematisk kartlegging av natur og naturtyper i planområdet.

I dette arbeidet bruker vi en nasjonal metode, kalt Natur i Norge (NiN). NiN benytter et felles begrepsapparat, håndterer naturvariasjon og er tilpasset mange formål. Metoden beskriver dermed natur på en sammenlignbar måte. Den nye kunnskapen som kommer fra kartleggingen, vil gjøres tilgjengelig i Artsdatabanken.

Kartleggingsområdene vil bli undersøkt for 111 ulike naturtyper. De fleste av disse naturtypene er rødlistet i Norge, mens resten er viktige leveområder for truet og nær truede arter. Målet med kartleggingen er å få på plass god informasjon om naturen. Dette vil også være nyttig for annen arealplanlegging i kommunen.

Mye av feltarbeidet ble gjennomført i sommer og det gjenstående arbeidet ble gjennomført i uke 37. Det som gjenstår er i hovedsak områder øst for Gaula og noen mindre områder vest for Gaula. I tillegg registreres også områder som inngår i strekningen Korporalsbrua-Gyllan.

Vannmiljø
Nye Veier kartlegger både lakseelva Gaula og sidevassdragene med hensyn til forurensing og biologi. Dette gir en god oversikt over før-tilstanden i elva og i sidebekkene. Vi benytter den nye kunnskapen både når vi skal utarbeide overvåkningsplan for anleggsperioden, når vi skal vurdere tiltak for å redusere ulemper ved utbyggingen og som grunnlag for en eventuell søknad til Statsforvalteren om utslipp i anleggs- og driftsfase. Vi vil også innhente kunnskap om fiske- og gyteområder. Det gjør vi i samarbeid med Gaula fiskeforvaltning. Til sammen danner dette grunnlaget for et overvåkningsprogram for elvas tilstand.

Parallelt med planarbeidet pågår et kartleggingsarbeid som omhandler elvestrengen Ila, Sokna og Gaula fra Vindåsliene til Melhus. Dette skal gi en oversikt over samlet belastning av elvestrengen som følge av siste års E6-utbygging samt planlagt utbygging. Statsforvalteren i Trøndelag, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og vassdragskoordinator inngår i prosjektgruppa sammen med Nye Veier. Målet med arbeidet er å skaffe oversikt over omfanget av vassdragsnatur, og hva som blir skadet som følge av ferdigstilte, pågående og planlagte tiltak i forbindelse med E6-utbyggingen. Et delmål er å utvikle en faglig forsvarlig og effektiv metode for vurdering av samlet belastning på et større økosystem som påvirkes negativt fra ulike tiltak, jf. naturmangfoldloven § 10.

Kartleggingsarbeidet baseres på det som finnes av tilgjengelig informasjon. Vanntilknytta naturområder som flomskogsmark, elveører og gamle kroksjøer, i tillegg til funksjonsområder for fisk, er særlig viktig i kartleggingen. Mulige tiltak som kan bedre situasjonen for elvenaturen identifiseres og kartfestes. Noen av disse tiltakene vil også kunne innarbeides i reguleringsplanen for ny E6. Resultatene vil dessuten kunne benyttes av kommuner og fagmyndigheter i det videre arbeidet med restaurering og kompensasjon av naturmiljø tilknyttet Gaulavassdraget.

Både kjent og ny kunnskap relatert til natur inngår under temaet «naturmangfold» i konsekvensutredningen.

Jordbruk
Det er en viktig målsetning for planarbeidet å redusere jordbruksbeslaget sammenlignet med gjeldende reguleringsplan. Dette er for å i større grad ta hensyn til jordvern.

Dette gjøres på flere måter:

• endre plassering av og størrelse på kryssområder
• gjenbruk av lokalveinettet for å redusere behovet for nybygging
• minimere midlertidig beslag av dyrka mark med brattere veiskråninger
• benytte overvannsløsning, noe som gir mindre arealbeslag
• begrense omfang av lite dyrkbare areal
• sikre tilgang til dyrka mark på begge sider av veien

Prosjektet vektlegger hva som blir etter-situasjonen og hvordan arealene da kan drives. Det utarbeides en matjordplan som viser hvordan verdifull matjord kan benyttes når dyrka mark må omdisponeres. Gjennom en god plan for flytting av matjord, kan Nye Veier bidra til å opprettholde og aller helst øke matproduksjonen, selv om dyrka mark blir omdisponert. God matjord blir tatt vare på, samtidig som matproduserende- og dyrkbare arealer blir forbedret for fremtidig generasjoner.

Nye Veier har tatt initiativ til å gjennomføre gårdsregistreringer i forbindelse med dette planarbeidet.  Registreringen er et frivillig tilbud til eierne av landbrukseiendommer som inngår i planområdet. Grunneiere som ønsker det, kan ha med representant fra det lokale bondelaget/grunneierlaget. I tillegg deltar Melhus kommune og Nye Veier. Registreringen består av et spørreskjema om gårdsdrift, teknisk infrastruktur og andre verdier i tilknytning til gården og en befaring på gården for å se nærmere på enkeltelementer.

Hensikten er å få et best mulig kunnskapsgrunnlag om de områdene hvor E6 planlegges. Disse registreringene vil bl.a. være grunnlag for å plassere E6-linja best mulig sett opp imot alle hensyn som må vurderes. Opplysningene benyttes for å vurdere konsekvenser for temaet naturressurser. Registreringen vil også benyttes i den videre grunnervervsprosessen og for å detaljere de endelige løsningene i forbindelse med utbyggingen. 

Kulturhistorie
Gauldalen har en rik historie og det er gjennomført store utgravinger i forbindelse med vedtatte reguleringsplaner for E6. Kulturminneloven stiller krav om at områder skal undersøkes for å se om det er spor etter automatisk fredede kulturminner. Der veitraséen avviker fra vedtatt reguleringsplan, gjennomfører fylkeskommunen arkeologiske registreringer.

Kunnskapen vi har fått gjennom tidligere registreringer og utgravinger, samt det som gjennomføres høsten 2021, vil benyttes til å vurdere konsekvenser for kulturarv i konsekvensutredningen. Feltarbeidet vil fortsette sommeren 2022. Eventuelle funn vil foreligge før valg av trasé tas.

Der man ikke klarer å unngå inngrep i kulturminner kan det bli krav om utgravinger. Dersom dette blir aktuelt, vil det skje før veibyggingen starter. Eksisterende og ny kunnskap om kulturminner inngår i temaet kulturarv i konsekvensutredningen.

Barn og unge
Både plan- og bygningsloven og FNs barnekonvensjon stiller krav om at barn og unges stemmer skal komme frem og deres meninger skal tillegges vekt i saker som angår deres hverdag. For å sikre dette benytter man en anerkjent metode som heter Barnetråkk. Ny E6-trasé går forbi tre skoler: Hovin skole og barnehage (ca. 255 barn), Flå skole og barnehage (ca. 210 barn) og Rosmælen skole og barnehage (ca. 230 barn).

Med bruk av Barnetråkks digitale verktøy registreres og kartfestes hvordan barn bruker sitt nærmiljø. Det er skolene som gjennomfører selve Barnetråkk-registreringen. Det er ønskelig at Barnetråkk skal være en engasjerende og praktisk opplæring i demokrati. Resultatene oversendes til kommunen og Nye Veier. På denne måten får barn og unge erfaring med og bevissthet om hvordan hver enkelt kan påvirke gjennom demokratiske prosesser. Å ta i bruk kartgrunnlaget med barn og unges preferanser i nærmiljøet gir i tillegg grunnlag for gode politiske beslutninger og bedre planlegging, i tillegg til at det dekker sentrale dokumentasjonskrav.

Barnetråkk gir Nye Veier oppdatert lokalkunnskap om barn og unges arealbruk på en direkte måte. Registreringene benyttes i konsekvensutredning av temaet friluftsliv, by- og bygdeliv.

Godt samarbeid
Nye Veier har et tett og godt samarbeid med administrasjonen i Melhus kommune, og i flere sammenhenger har vi også informert politikerne i kommunen. Det er etablert god dialog med eksterne myndigheter, blant annet NVE, Trøndelag fylkeskommune og Statsforvalteren i Trøndelag. De gir nyttige faglige råd knyttet til de fagområder de skal ivareta. I tillegg har vi hatt god dialog om hvordan prosessen med planarbeidet bør være for at den skal være så transparent og demokratisk som mulig.