Nye Veier bidrar til å sikre ny kunnskap om fortiden

Det konkluderer Kulturhistorisk museum i Oslo med. Undersøkelsene omfattet ni lokaliteter og fant sted i tidsrommet 4. september til 10. november 2017. Nå foreligger den foreløpige rapporten. Det ti uker lange arkeologiske arbeidet var tilknyttet undersøkelse av automatisk fredete kulturminner. Det er undersøkt gravhaug, steinalderlokalitet, bosetningsspor, hellere, kokegropfelt. Prosjektet har to hoveddeler: Undersøkelse av bosetningsspor og gårdsrelatert virksomhet. Andre var undersøkelse av steinalderlokalitet og hellere.

Oppsummering

– Vi har hatt et utmerket samarbeid med tiltakshaver, Nye Veier AS, som har tilrettelagt på beste måte for at feltarbeidet skulle gå sin gang. De arkeologiske resultatene er spennende, og det fremkomne materialet har et forskningspotensial som vil bli utnyttet i årene som kommer. Det er interessant at minst seks av de sju-åtte undersøkte husene var omlag like lange og brede, og konstruert med like mange par takbærende stolper. Det er uvanlig at vi finner såpass standardiserte hustyper, og dette vil kunne bidra til å belyse den forhistoriske byggeskikken i Agder nærmere. Også undersøkelsen av helleren på Kleppland har gitt ny og spennende informasjon omkring langtidsbruken av hellere på Sørlandet, noe vi hadde lite kunnskap om fra før. Nå gjenstår rapportarbeidet som vil bli sluttført senest i mai 2020. Omfanget på etterarbeidet vil bli tilpasset resultatene av feltarbeidet og blir betydelig mindre for del 2 av prosjektet enn forutsatt i prosjektplanen, sier Frode Iversen, professor og prosjektleder.

Kulturhistorisk museum anser området som ferdig undersøkt.

– Utgravingene forløp stort sett som planlagt og i henhold til prosjektplanen, men ble noe mindre i omfang enn planlagt. Det skyldes mindre forhistorisk kulturell aktivitet i hellerne enn antatt, og dessuten at steinalderlokaliteten var mer nedpløyd og skadet enn forutsatt. Feltarbeidet knyttet til denne delen av prosjektet ble redusert til tredjedelen av det planlagte, fra 69 til 21 ukeverk). Dermed kunne hele prosjektet gjennomføres i løpet av én og ikke to feltsesonger, skriver Iversen.

Bosetningsspor og flateavdekking

Bosetningssporene på Tangvall og Kleppland innfridde i det store og hele. På Tangvall ble det funnet rester etter et lite hus og ardspor. En ovn kan tyde på at det er blitt laget keramikk ved huset. På Kleppland ble det funnet spor av to små hus, en konsentrasjon med tre små hus og ett større langhus (eventuelt to mindre hus). Rundt husene ble det avdekket dyrkingsspor og kokegroper. Samtlige av husene var tre-skipede. På del 1 av prosjektet ble det i alt bruk 73 ukeverk i felt og avdekket 8168 kvadratmeter på tre hoved-lokasjoner (Tangvall, Kleppland og Monan) i samsvar med prosjektplanen.

Det ble identifisert noen færre hustomter enn prosjektplanen la opp til (7 eller 8 mot 13). I utgangspunktet beregnet vi å finne 550 strukturer. I alt ble det identifisert ca. 600 strukturer der godt og vel 400 ble undersøkt nærmere. Det var forventet funn av 22 graver, men det slo ikke til. De aktuelle strukturene viste seg å være andre nedgravinger, og ikke graver. Det ble gjort uforutsette funn av kulturlag, og med hensyn til arbeidsmengde i felt traff planen bra for del 1 av prosjektet med noe pluss og minus i funntyper.

Tangvall

På Tangvall ble det avdekket 1734 kvm på ett felt. Det var forventet funn av to hustomter. Ved utgravingen kunne bare ett tre-skipet hus defineres tydelig. Videre ble det funnet tre kokegroper, ardspor, diverse nedgravninger, keramikk og en mulig keramikkovn.

Kleppland

Omkring det historiske tunet på Kleppland var det forventet opptil 11 hustomter. Seks eller syv hus ble definert under utgravingen. I alt ble det avdekket 4706 kvm fordelt på to felt. Alle husene var tre-skipete. Det ble også undersøkt 23  kokegroper, kulturlag og diverse nedgravninger. Det ble blant annet gjort funn av keramikk og kleberkar.

Monan av Kleppland

På Monan undersøkte vi bosetningsspor og et kokegropfelt. En antatt fotgrøft av grav og hustomter kunne ikke identifiseres slik forutsatt i planen. Resultatene fra Monan ble dermed noe magrere enn forventet. Det ble avdekket 1728 kvm fordelt på tre felt med funn av 4 kokegroper, diverse nedgravninger og keramikk.

Steinalderlokalitet og hellerne

– Del 2 av prosjektet ble betydelig mindre enn planlagt, og i alt ble det brukt 21 av 69 ukeverk i felt. Særlig spennende var undersøkelsen av en av hellerne ovenfor Kleppland. Her var det rester etter omlag et dusin kokegroper og ildsteder, samt en del keramikkskår og bearbeidet flint. Helleren lå under en stor flyttblokk, og har neppe vært stor nok til å huse mange overnattingsgjester. Kokegropene og keramikken tyder på at måltider har blitt tilberedt og inntatt her. De øvrige lokalitetene på del 2 av prosjektet slo ikke helt til slik vi hadde håpet, heter det i rapporten.

Steinalderlokalitet Ospedalen

Funnspredningen viste at det var spredte funn av flint på store deler av flaten, med en høyere funntetthet i nordøst. Flaten hadde vært dyrket i nyere tid og det ble gjort moderne funn inntil 50 cm ned i undergrunnen. Brente bein ble bare påtruffet i matjorden og derfor ikke samlet inn. Hele lokaliteten var forstyrret og kunnskapspotensialet derfor lavt. Det ble prioritert å samle inn et representativt materiale fra lokaliteten. Haugen som var registrert som vikinggrav eller steinalderboplasstuft, ble avskrevet som natur. Det ble i alt samlet inn 441 funn på lokaliteten. Av disse er 439 av flint, ett funn av bergart og ett funn av kvarts. I tillegg ble det samlet inn fem hasselnøttskall. Det ble bare gjort ett funn som kan dateres typologisk. Dette er en liten håndtakskjerne laget på et avslag av flint. Slike kjerner er funnet på seinmesolittiske lokaliteter både på Østlandet og på Vestlandet.

Heller på Tofteland

Utgravningen av helleren på Tofteland ble innledet ved at det ble gravd to rekker med prøveruter (50×50 cm) omtrent annenhver meter langs hellerflaten i trinn 1. Det ble til sammen gravd 18 prøveruter i helleren. Massene ble såldet i 4 mm såld. Det ble ikke gjort funn i noen av rutene. Den ene prøveruten ble lagt der det ble påvist kull og skjørbrent stein under registreringen. Der ble det avdekket en kullflekk som var ujevn i plan, og som bare var noen få cm dyp. Det som var tolket som skjørbrent stein under registreringen var forvitret stein, og skilte seg ikke fra steinen som ble påvist ellers i helleren. Grunnet kullflekkens form og mangel på skjørbrent stein i tilknytning til denne, ble den tolket som en brent rot. Utgravningen ble da avsluttet.

Hellere på Kleppland

Det var her registrert to hellere på hver sin side av en stor flyttblokk. Utgravningen på Kleppland 3 ble innledet ved prøvestikking og graving av en sjakt i heller S28, på østsiden av flyttblokken. Der ble det ikke gjort funn verken under registreringen eller under utgravningen. Utgravningen av heller S29 på nordsiden av flyttblokken på Kleppland 3 ble innledet ved at det ble gravd prøveruter omtrent annenhver meter på hellerflaten i trinn 1. Det ble til sammen gravd 21 prøveruter i og ved helleren. Det ble gjort funn av keramikk og flint under denne innledende undersøkelsen. I flere av prøverutene ble det også påvist lag med kullholdig masse og skjørbrent stein. Som avslutning av trinn 1, ble det gravd en sjakt i omtrentlig N-S gående retning. Før trinn 2, ble rundt 43 m2 av hellerflaten manuelt avtorvet. Det ble deretter lagt opp til en strategi for å snitte strukturer og samtidig grave flaten i kvadranter og mekaniske lag. Det ble påvist 13 sikre strukturer – åtte kokegroper, fire ildsteder og ett stolpehull. Det ble til sammen samlet inn 105 funn – 50 av keramikk, 49 av flint og 6 av kvarts. I tillegg ble det samlet inn 8 hasselnøttskall. Funnene tyder på aktivitet på stedet både i neolitikum/bronsealder og jernalder.

Kulturhistorisk museum anser området som ferdig undersøkt. De har bedt Riksantikvaren
avgjøre om vilkåret om arkeologiske undersøkelser er oppfylt, slik at området kan frigis for byggeaktivitet.