Har flyttet fire tonn jord og planter fra E6-prosjekt

Martine Alexandra Andersen Hennig (t.v) har fått god hjelp av blant andre Ingvild Sandvin Groven til å plante vegetasjonen fra Berkåk. (Foto: Martine Alexandra Andersen Hennig)

Hennig er masterstudent i biologi ved NTNU, og som en del av masterprosjektet sitt har hun flyttet jord og planter fra Berkåk, der ny E6 vil komme, til Høgskoleparken for å se om plantene kan vokse frem der.

– Formålet er å flytte plantediversiteten som forsvinner med veiarbeid, og restaurere det til et nytt landskap. På den måten kan vi kompensere for nødvendig utbygging av infrastruktur, og samtidig skape en grønn og artsrik oase i et ellers artsfattig landskap, sier Hennig.

En åpenbar fordel ved å flytte vegetasjon på denne måten, er at man reduserer naturtapet. Men å introdusere ny jord et sted, kan også ha andre positive effekter.

– I dag er biodiversiteten i parken for lav, spesielt de delene som klippes konstant. Når vi nå har flyttet planter fra Berkåk til parken, økes mangfoldet i den artsfattige parken og forhåpentligvis økes biodiversiteten. Jo mer biodiversitet det er i et område, jo bedre er det. Introduserer man planter, kan de tiltrekke seg insekter og annet dyreliv. Noen av artene vi har introdusert er ypperlige matkilder til humlene og biene i parken. Det er for eksempel arter som skogstorkenebb, blåbær og engsoleie, forteller Hennig.  

Biodiversiteten i Høgskoleparken kan øke dersom de nye plantene etablerer seg i parken. Jo mer biodiversitet det er i et område, jo flere insekter, jordorganismer og potensielt dyreliv kan dra nytte av parken. (Foto: Martine Alexandra Andersen Hennig)

Hennig og teamet har transportert 60-80 arter til parken, noe som kan utgjøre tre ganger så mange arter som det var i parken opprinnelig.

Mye manuelt arbeid
Da Hennig og hennes veiledere var på Berkåk for å se om det var noe der de kunne ta med seg, fant de til stor glede mange arter som ikke finnes i parken. Men å flytte jord fra et område fordelt på cirka 180 kvadratmeter er ikke bare-bare.

– På Berkåk hadde vi heldigvis en gravemaskin. Vi markerte det området vi ville ha med oss, og så tok gravemaskinen det ut, så intakt som mulig. Vi hadde også en truck, 16 paller med karmer, og 16 store poser som vi fylte opp, forteller Hennig.

Masterstudenten Martine Alexandra Hennig har flyttet fire tonn jord fra Berkåk til Høgskoleparken. Dette er for å se om de kan redde de ulike artene som finnes der ny E6 skal komme, og samtidig øke biodiversiteten i den artsfattige parken i Trondheim. (Foto: Martine Alexandra Andersen Hennig)

Gravemaskin ble brukt der det var mulig, og da var det viktig å holde jorden så intakt som mulig. 16 paller som dette ble fylt opp, pluss 16 store poser. (Foto: Martine Alexandra Andersen Hennig)

Alt dette ble flyttet til Høgskoleparken, til et sted i parken som ikke klippes og som til vanlig ikke blir brukt av parkens besøkende. I parken er det imidlertid vått jordsmonn og tett med trær, noe som gjorde det vanskelig å komme til med gravemaskin.

– Vi måtte derfor grave for hånd. Heldigvis har vi fått masse hjelp fra mange frivillige. Folk fra biologistudiet, andre masterstudenter, kjærester, bekjentskap osv. Ordet spredte seg, og folk synes det er kult, sier Hennig.

Medstudentene Mika Hannasvik, Ailin Østerås og Ingvild Sandvin Groven hjalp til i sommervarmen i juli. (Foto: Martine Alexandra Andersen Hennig)

Veilederen til Hennig, professor og planteøkolog Bente Graae (i midten) sammen med doktorgradstudentene Domenica J. N. Orrico (venstre) og Courtenay Ray (høyre) jobbet med å dele opp de digre stykkene med jord slik at de var mulige å bære. (Foto: Martine Alexandra Andersen Hennig)

Gjøres for første gang i Norge
Nå er alt av jord og planter flyttet, plantet og sådd i parken. Da gjenstår det å se om de overlever i sitt nye habitat.

– Det er et annet klima på Berkåk enn i parken, og nå har plantene kommet til en bratt bakke. Det er ikke sikkert at alle klarer seg. Noen arter takler forstyrrelser bedre enn andre. Det blir spennende å se, sier Hennig.  

Å flytte jord på denne måten før den forsvinner, er ikke blitt gjort i før i Norge. Hennigs masterprosjekt er et pilotprosjekt som er finansiert av GreenMove, et nasjonalt og tverrfaglig forskningsprosjekt som omhandler jordforflytning relatert til infrastruktur. Hvis de lykkes i dette prosjektet, så kan det kanskje bli en mal for fremtiden.

– Jeg kaller det gjenbruk av biodiversitet. Som at vi har gått i en bruktbutikk, funnet og gitt artene et nytt liv før de ble kastet. Og for et kupp vi har gjort, sier Hennig fornøyd. 

I tråd med Nye Veiers måte å jobbe på
I alle Nye Veiers utbyggingsprosjekt er det et mål å redusere den negative påvirkningen på naturmangfoldet. Prosjektsjef i Nye Veier, Per Kristian Skjølås, synes derfor at Hennigs masterprosjekt er svært interessant. At dette er noe som ikke er blitt gjort før, gjør det ekstra spennende.

– Å tenke nytt og prøve nye metoder, slik som Martine gjør her, er helt i tråd med vår måte å jobbe på. Dersom dette gir positive resultater vil vi kunne bruke metoden til å bevare artsmangfoldet der vi gjennomfører utbygging også, f.eks. med mindre lokale forflytninger av enkelte eller flere arter og/eller områder. Vi er imponert over den store jobben Martine og hennes veiledere og hjelpere har gjort. Dette er et veldig spennende prosjekt, og vi gleder oss til å følge utviklingen, sier Skjølås.   

NRK har laget en reportasje om masterprosjektet til Hennig. Det kan du se her. (Innslaget om Hennig og Nye Veier starter ca. 03.22)