Fant 3000 år gamle graver i Melhus – med «fotavtrykk»

Sjeldne graver fra bronsealderen (1100-500 f.Kr.) er avdekket ved Lundamo i Melhus, der Nye Veier planlegger E6-utbygging.

Gravene ble funnet under et «lokk» av leire fra forhistoriske ras langs Gaula. Her har arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet også avdekket en godt bevart gravrøys og flere mindre steinsatte gravkamre (se TV-innslag og bilder under).

Fot til det hinsidige?

Inntil den store røysa har Vitenskapsmuseet dessuten oppdaget en del av en steinhelle med innrissede figurer. Den mest spektakulære er et «avtrykk» av en fot – kanskje risset inn for å symbolisere overgangen fra det jordiske til det hinsidige. Arkeologene mener steinhella kan ha tilhørt et gravkammer i røysa.

I det samme området (Sandbrauta) er det funnet en støpeform av kleberstein som er brukt til å lage bronseøkser. Støpeformen er muligens lagt ned som gravgods, men funnet  kan også tyde på at det ble støpt bronsegjenstander nettopp her. NTNU-ekspertisen ser ikke bort fra at støpeformen har vært brukt til å støpe samme type økser som ble det ble funnet mange av på Hegra i Stjørdal i april i år. Man kan dermed forestille seg kontakt mellom Stjørdal og Melhus i forhistorisk tid.

Uvurderlig kilde til kunnskap

Både innrisningene på steinhella og støpeformen viser at gravfeltet trolig har vært i bruk i yngre bronsealder, ca. 1100-500 f.Kr. Gravfeltet er dermed det eldste gravfeltet som er påvist i Melhus, og også ett av de eldste  i Midt-Norge.

Det er svært uvanlig at arkeologene får anledning til å undersøke graver fra bronsealderen i Trøndelag og Norge for øvrig. Det hører også til sjeldenhetene at gravene har ligget så godt beskyttet under leire. De utgjør derfor en uvurderlig kilde til vår kunnskap om bronsealderens gravskikk i Midt-Norge.

Nye Veier finansierer de store utgravingene langs E6-traséen i Gauldalen med rundt 16 millioner kroner. Arkeologene er i ferd med å avslutte denne sesongens arbeid, men fortsetter neste år i det samme området.

23.oktober inviterte NTNU Vitenskapsmuseet og Nye Veier til pressevisning.

Se NRKs innslag her

 

 

 

 

 

 



FOTEN: NTNU Vitenskapsmuseets prosjektleder, Merete Moe Henriksen, demonstrerer «fotavtrykket».


OVERGANG? Ble foten risset inn som symbol for overgangen til det hinsidige?


GRAVKAMRE: Ved gravrøysa er det funnet steinsatte kamre, med beinrester.


STØPEFORM: Former av kleberstein ble brukt til å lage bronseøkser. Legg merke til «veggen» av leire som er dannet av forhistoriske ras.


USEDVANLIG: Interessen for «E6-funnene» var usedvanlig stor. Nye Veier var representert med bl.a. utbyggingssjef Lars Bjørgård og synlig banner  (bak t.h.).

Bilder