Båtgrav fra vikingtid oppdaget på Øyesletta i Kvinesdal

Frem til for 150 år siden lå det største gravfeltet i Kvinesdal, og et av de største på Sørlandet, på Øyesletta, på gårdene Øye og Slimestad. Gravhaugene på Øyesletta ble gradvis desimert som følge av at nye maskiner og driftsmåter ble innført i jordbruket. I dag er det ikke én eneste gravhaug igjen.

Gravhaugene lå langs den daværende hovedveien over Øyesletta, over en strekning på flere hundre meter. Hvor mange hauger som egentlig fantes her, vet ingen. Arkeologene rakk bare så vidt å dokumentere de sørgelige restene av gravfeltet før det forsvant helt.

Ut ifra de bevarte funnene, vet vi at gravfeltet på Øyesletta var i bruk i perioden for mellom 1500 og 2000 år siden. Funnene viser at de gravlagte tilhørte samfunnets øvre sjikt.

I disse dager har arkeologene tatt i bruk moderne teknologi for å se hva som måtte være bevart av gravfeltet under bakken. Det foregår innenfor prosjektet Arkeologi på nye veier, som styres av Riksantikvaren og Nye Veier AS. Det er Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som har stått for den praktiske delen av undersøkelsen, som inngår i forarbeidene for ny E39 gjennom Kvinesdal.

Ved hjelp av georadar har man klart å påvise den sørligste delen av det store gravfeltet, med rester av flere gravhauger. Mest interessant er det som tolkes som en båtgrav fra vikingtiden.

– Dette er utrolig spennende. Både å finne et slikt funn, men også å se hvordan bruken av georadar gir oss muligheten til å utforske og dokumentere kulturhistorien gjennom nye og spennende metoder, sier arkeolog hos NIKU, Jani Causevic.

Han er den som kjørte georadaren, og den første som oppdaget båtgraven i georadar-dataene.

Undersøkelsene er gjort i regi av prosjektet «Arkeologi på nye veier», og ansvarlig for georadar-undersøkelsene er forsker hos NIKO, Manuel Gabler.

– Vi har mange års erfaring med storskala arkeologisk geofysikk i forskjellige landsdeler i Norge, men i Agder er det faktisk første gangen at vi systematisk bruker metoden i forbindelse med «Arkeologi på nye veier». Derfor synes jeg det er kjempegøy å ikke bare teste og demonstrere hvordan metoden kan brukes praktisk i registreringsprosessen, men også bidra med et så spennende funn, sier Gabler.

Det dreier seg om en inntil 8-9 meter lang båt som har rommet én eller flere avdøde. Båten ser ut til å ha vært skåret ned i bakken, før det er kastet opp en gravhaug over den. Hvor mye som er bevart av båt og gravgods, vet vi foreløpig ikke. En del båtgraver er rikt utstyrt.

Båtgravene representerer en spesiell gravskikk som fantes i vikingtiden i mange kystbygder, både i og utenfor Norges grenser. Dette er første gang en båtgrav er funnet i Kvinesdal. Ellers på Sørlandet er det særlig på Spangereid at båtgraver er kjent.

– Det er et fantastisk resultat av våre kollegaer fra NIKU at de også har funnet flere omliggende gravhauger, det kan gjøre det mulig å forstå lokaliteten bedre», sier prosjektleder fra Kulturhistorisk museum ved UiO, Claes Uhner.

De fleste båtgraver inneholder båter som er mindre enn den nyoppdagede på Øyesletta.

Båter blir alltid funnet i et lite mindretall av vikingtidsgravene i et gitt område. De har vært benyttet av en liten del av befolkningen. Noen av de rikest utstyrte vikingtidsgravene fra Sørlandet er båtgraver.

– At prosjektet har klart å frembringe kunnskap som vi trodde var tapt er veldig spennende. Dette gjør at vi kan forstå og formidle bedre fortellinger om samfunnslivet på og bruken av Øyesletta i jernalder, sier prosjektleder fra Agder Fylkeskommune, Nils Ole Sundet.