Arkeologisk utgraving av E39-Korridoren: Som å åpne en portal til fortiden

De arkeologiske undersøkelser skjer som følge av at Nye Veier skal realisere planene for ny E39 brannfeltvei fra Kristiansand til Sandnes. Undersøkelserne nå konsentreres rundt første utbyggingsstrek, som utgjør kontrakt A, sträckningen fra Grauthelleren i Kristiansand til Døle bru i Mandal kommune.
Det øverste jordlaget fjernes forsiktig. Først ved hjelp av gravemaskin, så manuelt for hånd med krafse og grusbrett. Når matjorda er skrelt forsiktig bort, så ligger grus og sandlag tilbake. Sporene som avtegner seg på grunnen avslører om det har vært menneskelig aktivitet. And i the area on Kleppland are the traces of human activity many.
- Vi ser etter mønster i grunnen, blant annet svart flekker og andre formasjoner. To get an overview, we will use drone to take a look at the picture. Det er forholdsvis nytt, forklarer Jo-Simon Frøshaug Stokke som leder feltarbeidet.

We have expectations of finding traces from the Iron Age (vikingtiden) and back to the Bronze Age, ie around 3000 years ago, says Jo-Simon, adding that people have lived in the area long before that time.

After the top layer with mat soil is carefully removed using the excavator, the field workers from the Oslo Cultural History Museum must arrive with graves and gravel to remove remaining soil. Så kan arbeidet med kartlegging starte for alvor.

Frøshaug Stokke forteller at mannen generelt har interesser i funn som er eldre enn 500 år. Jeg områdene som skal undersøke mener han kan finnes spor etter menneskelige aktiviteter mye, mye lenger tilbake i tid enn det.
- Vi har forventninger om å finne spor fra jernalderen (vikingtiden) og tilbake til bronsealderen, so around 3000 years ago, says Jo-Simon, adding that people have lived in the area long before that time.
Specielt et land på Kleppland is characterized by being rich in traces of activity from ancient times. Jordet ligger som under stedet som heter «Tinghaugen». Navnet er beskrivende for henne ble det holdt noe i gammel tid, og at Kleppland har vært et maktsentrum.
- Akkurat nå føles det litt som på julekvelden. Vi ser mange spor, men vet ikke hva som skjuler seg, sier Frøshaug Stokke.
Under matjordlaget har det kommet en større sirkel til syne. Midt i sirkelen ligger enda en oval avtegning.

Vi er veldig spente på å finne ut mer om dette. Formasjonen er ikke typisk for langhus. Er det noe annet enn hus? Kan det være resten fra et fort? En innhengning? Eller en kjempesvær gravhaug som er borte nå?

Kunnskapsmessig gullgruve
- Vi er veldig spente på å finne ut mer om dette. Formasjonen er ikke typisk for langhus. Er det noe annet enn hus? Kan det være resten fra et fort? En innhengning? Eller en kjempesvær gravhaug som er borte nå?
Spørsmålene er mange fra feltarbeidslederen, og foreløpig er svarene få. Men dette mysteriet regner Frøshaug Stokke å avdekke innen arbeidet er ferdig.
- Det har begynt å dukke opp keramikkbiter her og der. Blant annet har vi funnet potteskår som er typisk for romertiden, ca 2000 år siden. Men mostly we expect to find deeper in the sand layer, says fieldwork leader.
Selv om området regnes som en kunnskapsmessig gullgruve, så er det ikke ventet å finne mye større gjenstander. Menn skulle man avdekke gamle graver, så er muligheten større.
- Uansett så blir det noen spennende uker for de arkeologiske lagene som svinger i Søkne.

Funnene merker jeg påvente av nærmere undersøkelser.

Sjekker ut ni automatisk fredede kulturminner
The project includes a total of nine protected cultural monuments: three localities, four localities with settlement trails, one removed burial mound, a cookie field and one steinalder site.
Et av områdene som undersøges ligger på Tangvall i Søkne: Gården Tangvall is featured in written sources the first time in 1604 and had only one tune and one use. Gården has obviously been a long history, such findings from previous research shows. Undersøkelsene som nå finansieres av Nye Veier vil kunne kaste ny lys over denne gårdens historie.

Området Kleppland har vært befolket langt tilbake i tid. Man vet at Kleppland hadde eget tingsted. Man har dokumentasjon som beskriver stedet som tinglag/skipreide i «Mandal len». Tinglaget omfattet bygdene Søgne, Greipstad, Øvrebø, Finsland og Hægeland. Tingfunksjonen er dokumentet i 1427, men kan være langt eldre. Det er alminnelig antatt at skipreidene har opphav i vikingtid og var tuftet på eldre tingkretser. I følge tradisjon ble tinget holdt på Tinghaugen i oppholdsvær og i Tinghelleren når det regnet. I tillegg finnes navnet Tingsteinen på Monan i Fornminneparken der.

Romersk jernalder
I forbindelse med tidligere arbeid med E39 har det vært utført flere arkeologiske undersøkelser på Kleppland og Monan med betydelige funn av bosetting fra jernalder, gravfelt og kokegropfelt. Kullprøver ble tatt ut og sendt til datering. Prøvene stammer fra tidsperioden 125-315 e. Kr. De aktuelle bosetningssporene fra førromersk og romersk jernalder er lokalisert omkring gamletunet på Kleppland. Det dreier seg dermed om et stort bosetningsområde med lang historie. Det kan se ut til at bebyggelsen fra eldre jernalder dekker et større område enn den senere kjente bebyggelsen. Dette er en meget viktig og sentral bebyggelse med høy prioritet og stort kunnskapspotensiale.
Men det finnes atskillig eldre bosetningsspor i området Kleppland. Dateringer viser aktivitet så langt tilbake som tiden 1500 år før Kristus. Heller på Volleberg og to på Kleppland samt steinalderlokalitet i Ospedalen skal undersøkes. Det er undersøkt få hellere på Sør- og Østlandet. En undersøkelse av denne lokaliteten vil kunne gi viktig informasjon om bruk og datering av helleren, samt utnytting og organisering av gårdsnær utmark i jernalder.
Delegasjonen fra Oslo Kulturhistoriske museum har satt av ti uker til feltarbeid.

Områder ved flere såkalte hellere blir undersøkt. Her er forventningene til økt kunnskap, da man vet lite om heller-folket og aktivitetene der på sør-østlandet.

Hvem var heller-folket?
Arkeologene skal vie en del oppmerksomhet mot to hellere som ligger i nærheten av bosetningsområdet på Kleppland/Tangvall med dateringer til jernalder. Flere teorier har vært lagt fram om hvem som brukte hellerne. Hellere er ofte brukt i flere faser og over lang tid, og har spor av flere ulike aktiviteter. I steinalder ble hellerne antagelig utnyttet av små fangstgrupper i sammenheng med jakt eller fangst. Fra bronsealder finner vi også spor etter husdyr i hellerne. Bruk av hellere i jernalder har både vært knyttet til praktiske formål slik som smiing og keramikkproduksjon, men rituell funksjon er også foreslått.

Funn av menneskebein i mange hellere støtter tolkningen av den religiøse funksjonen til hellere. Det er flere hellere har vært undersøkt i Norge, men få av disse ligger innenfor Kulturhistorisk museum sitt ansvarsområde

Funn av menneskebein i mange hellere støtter tolkningen av den religiøse funksjonen til hellere. Det er flere hellere har vært undersøkt i Norge, men få av disse ligger innenfor Kulturhistorisk museum sitt ansvarsområde. Dette har en naturlig topografisk forklaring, sett i forhold til f.eks. Vestlandet.
I 2013 ble det undersøkt en heller ved Lunde skole, Søgne kommune, bare noen få kilometer fra hellerne som nå undersøkes. Her ble det funnet aktivitetsspor fra en lang periode, helt tilbake til eldre jernalder, 6300 f.Kr. og helt til 550 e.Kr.

Folk ved Trysfjorden for mer enn 6000 år siden
En registrert steinalderlokalitet Trysfjorden er også gjenstand for nærmere undersøkelser.
– Vi gravde innledningsvis ruter hver fjerde meter for å kartlegge spredningen av flint og eventuelt andre forhistoriske funn. Underveis i denne innledende undersøkelsen ble det klart at flaten tidligere hadde vært dyrket. Denne dyrkningen har ført til at steinalderboplassen/-ene er så forstyrret at undersøkelsen videre først og fremst vil bestå av å grave flere ruter i de mest funnrike områdene. Formålet med dette er å samle inn et representativt materiale fra lokaliteten, som kan fortelle oss mer om når den har vært i bruk. Foreløpig tyder funnmaterialet på at folk har oppholdt seg på stedet i slutten av eldre steinalder, ca. 6000-4000 f.Kr. Likevel tyder strandlinjekurvene for området på at lokaliteten kan ha vært et attraktivt oppholdssted både tidligere og seinere i steinalderen. Vi er derfor spente på om vi kan finne spor etter flere opphold fra flere perioder, sier ser Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Oslo Kulturhistoriske museum.

Her graver man frem fortiden. Matjorda er fjernet, og det møysommelige arbeidet med å undersøke og kartlegge de menneskelige sporene kan begynne. Dette området er spesielt fullt av spor, og det er store forventninger til at området vil bidra til å gi ny kunnskap om hvordan folk levde så langt tilbake som 3000 år før Kristus.

FAKTA

ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER

• De første undersøkelsene i Norge hvor matjordlaget ble fjernet ved maskinell kraft ble gjennomført nær Kristiansand i starten av 1970-tallet. Ved hjelp av maskinell flateavdekking ble det påvist spor etter hus på Oddernes kirkegård.
• Metoden ble ikke benyttet igjen før på 1990-tallet, da nye undersøkinger tok til i Vest-Agder.
• Etter at metoden maskinell flateavdekking for alvor ble tatt i bruk i 1990-tallet har flere boplasser fra bronsealder / jernalder blitt avdekket i dyrket mark. De representerer rester etter gårdsanlegg / huskonstruksjoner og / eller aktivitetsområde, og er hovedsakelig datert til bronsealder og jernalder.
• Boplassundersøkinger i Vest-Agder har en lang tradisjon.