Arkeologene kommer!

– Arkeologene skal være velkomne hit. Det blir artig å se hva de finner, men vi ligger ikke søvnløse av spenning, sier grunneierne Asbjørn Sundet og Arvid Nordtømme på Sandbrauta vest for Gaula og sør for Lundamo.

– Hva med nyveien som er i vente på denne siden av elva? Tar den nattesøvnen fra dere?

– Nei, vest-traseén virker fornuftig, så det er helt greit for oss at veien kommer hit. I Norge må vi ha ordentlige hovedveier, og nye generasjoner har krav på at vi overleverer god infrastruktur. Dessuten må vi bort fra de trafikkfarlige flaksehalsene vi har nedover Gauldalen, sier Sundet og Nordtømme.

E6 øst eller vest for Gaula?

Ikke langt unna i nordlig retning, i Evjengrenda, er stemningen en annen. Her er bøndene sterke motstandere av de vestlige E6-planene.

– En firefelts motorvei over eiendommene våre er ikke bare uheldig for oss. Den vestlige traséen blir også vanskeligere og dyrere å bygge ut enn den østlige, hevder de.

Utbyggingssjef Lars Bjørgård i Nye Veier bekrefter at investeringskostnadene blir høyere vest for Gaula, men noe alternativ fins ikke. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har nemlig sagt absolutt nei til ny «E6 øst» gjennom Melhus fordi den vil beslaglegge tre ganger mer dyrkajord enn den vestlige traséen.

I Evjengrenda lar bøndene seg neppe overbevise. Men arkeologene skal uansett tas godt imot, lover Svein, Jan Roger og Elias Evjen. Alle har sterke røtter i grenda og forstår betydningen av at egen jord spadvendes på jakt etter fortidsminner.

Denne delen av Gauldalen ble for øvrig rammet av norgeshistoriens verste flom- og raskatastrofe i 1345 – med over 500 døde. I de samme traktene kan det også ha gått ras i forhistorisk tid, og nå skal utvalgte leirlag undersøkes med bistand fra NGU. Arkeologene er derfor spente på hva som dukker opp. Kanskje en intakt grav? Eller en godt bevart boplass?

Kompensasjon og dialog

Dagens bosettere i Evjengrenda ønsker altså  fortidsgranskerne velkommen. Men alt må foregå i skikkelige former, og de aksepterer ikke noe slurv med kompensasjonsordningene. Aktuelle spørsmål er:

– Hva får vi igjen for tapt avling?
– Erstatning for innkjøpt såkorn og gjødsel?
– Nøyaktig hvor på eiendommen skal det graves?
– Hvor dypt blir det gravd?
– Er det fare for at ledninger kuttes?
– Blir matjordlaget lagt tilbake?
– Hvor skal brakker settes opp og biler parkere?
– Rydder arkeologene ordentlig opp etter seg?

Og for Svein Evjen, som også sitter i Melhus kommunestyre for Høyre, er god dialog avgjørende. Nye Veier og arkeologene må ha åpne linjer og informere grundig. Det er nøkkelen til å løse dette på en god måte, mener han.

Nye Veiers leder for ytre miljø, Anne-Lise Bratsberg, sier seg enig. Åpenhet og effektiv kommunikasjon må til her som på de fleste andre områder for det statlige veiselskapet.

Det skal heller ikke stå på arkeologene. De er vant til offentlig oppmerksomhet og har lang samarbeidserfaring med grunneiere.

Arkeolog eller utbygger?

– Vanligvis går dette greit. Når vi begynner å grave, er som regel grunneierne innforstått med at veien kommer. Men det hender at de ikke ser forskjell på oss og utbyggerne – og særlig ved ekspropriasjon kan det være følsomt. Da hender det vi oppfattes som «spioner» for de som skal bygge, sier arkeologene Hanne Bryn, Silje Fretheim og Merete Henriksen (prosjektleder).

Alle er knyttet til NTNU Vitenskapsmuseet og forteller selsomme historier om kjeft og trusler – også med hagle!

Men det er sjeldne unntak. Oftest viser folk interesse for utgravingene, selv om de kan være skeptiske til om det er mulig å avdekke noe som helst.

– Her er det ingenting å finne. Vi har gravd opp alt! får arkeologene ikke sjelden høre.

En annen gjenganger er «bortkastede penger», og at arkeologien «fordyrer» utbyggingen. Da viser de gjerne til kulturminneloven og ansvaret som følger med den. Og forklarer at penger til utgravinger bare utgjør promiller av prosjektkostnadene.

– Men for all del. Det må være lov å mene at kulturminner ikke er viktig, sier Bryn, Fretheim og Henriksen.

Merk: For NTNU er Melhus-utgravingene årets viktigste. De vil koste rundt 16 millioner kroner og finansieres av Nye Veier.

Les mer: Med Nye Veier til gamle minner

På Sandbrauta: Asbjørn Sundet og Arvid Nordtømme ønsker både arkeologene og
veien velkommen.

I Evjengrenda: Befaring med Svein (nærmest), Jan Roger og Elias Evjen.

Jan Roger Evjen: – Ja til arkeologi, nei til vei!

Arkeologer og  Nye Veier: F.v. Merete Henriksen, Silje Fretheim, Hanne Bryn og Anne-Lise Bratsberg.

Foto over: 
Elias Evjen husker langt tilbake, men ikke Gauldalsraset i 1345. Arkeologene Merete Henriksen (t.v.) og Hanne Bryn ser fram til å komme i gang med årets viktigste utgravinger for NTNU Vintenskapsmuseet.